Audition

Har de siste dagen hatt noen rare opplevelser. Den første var etter jeg hadde vært på foreldresamtale med Mina sin lærer. 

På vei hjem var vi innom en fruktshappe og snopte oss masse godsaker. Da jeg stod ute på gaten etterpå for å legge lommeboken i vesken, kom en dame bort. 

Jeg trodde det var en tigger som ville ha penger, og snudde meg litt vekk...

men damen ville liksom ikke gi seg.

Så sa hun, "don´t you recognise me"

Og jeg måtte jo si som sant var, 

ehh no... sorry...

Men akkurat da jeg sa det, så jeg hvem det var. 

I desember var Jone og meg på kurs om å være ny i Paris og France. 

Hun var på samme kurset, og vi snakket masse sammen. 

MEN 

til mitt forsvar, 

på kurset i desember hadde damen på seg klær som meg. Vanlig bukse og genser.

Men denne uken stod hun forran meg i det mest fargesprakende afrikanske kostyme.

En gedigen turban på hodet, med masse masse farger.

Og en svær kjole på kjole på kjole på seg.. I de utroligste fargekombinasjoner

Jeg så jo hvem det var når jeg kikket mer på ansiktet til damen

og fikk unnskyldt meg så best jeg kunne. 

Da jeg kikket ned på Mina så hun aldeles månebedotten ut...

hun stod og måpet Oi.... sa hun bare :-) 

Den andre opplevelsen var i går, da Mina og meg skulle "begynne" på ballett.

Vi har jo hatt en del med klassevennene til Mina å gjøre i det siste, veldig kjekke både Japanske Koreanske og Amerikanske folk. 

Mange går på ballett hver fredag. De har mast litt på om ikke vi også vil bli med. Så i går tenkte jeg at vi kunne jo prøve og være med, så kunne Mina se hva det var og bestemme seg etterpå. 

Hentet Mina på skolen og hun har funnet seg godt til rette:-) 

Hun gledet seg, Vi møttes på skolen med de andre og tok metroen sammen bort til balletten. 

En flott plass, og vi hilste på og gikk opp.

Det var veldig nøye med klærne, og frøknene måtte ha dult i håret med hårnett og det hele...

Jeg begynte da og bli litt betenkt, men gikk på med godt mot.

Vel oppe i salen, sprang jentene rundt som jenter skal.

Da kom læreren bort til meg og sa at i dag var det best at Mina satt og så på. 

Ok, sa jeg og vi satte oss ned og så.

Men 

For de som kjenner Mina, er det å sitte i ro en kjedelig sak. 

Så hun reiste seg og begynnte å gjøre slik som de andre jentene. Prøvde seg litt.

Å sitte i ro på et kaldt gulv i 1,5 time er lenge, selv for mammen.

Min datter var på slutten meget lei, og det var jeg og.

Jeg tenkte hun kanskje kunne få være litt med og prøve. Men den japanske læreren sjenket oss ikke et blikk. 

Da klokken nærmet seg 7, kom de andre foreldene tilbake. 

Da kom fru Japansk lærer til meg og sa at Mina ville være mye mer skikket til å begynne på ballett i September.....

Jeg spurte 

Are you serious?...

Yes, sa damen...

For dere vet jo alle at når en er 6 år og 9 mnd. da er en mye mer skikket til å danse ballett... enn når en bare er 6 år og 1.5 mnd. visste ikke du det...

Mammen ble iallefall ganske månebedotten....

Ikke visste jeg at dette var en audition i å sitte stille....

For det må jo være det som var det som avgjorde saken, tenker jeg.

Ja ja, tenkte jeg, kanskje like greit. 

Vi pakket sammen sakene våre og putlet oss ut av salen, de andre mødrene var ganske så flaue der de satt.

Da vi kom ut lurte Mina på hva som skjedde nå.

Da jeg forklarte at hun var noen måneder for liten til å begynne på ballett....

DA

ble min lille venn 

RASENDE

"Koffer kunne hun ikke sagt det før eg måtte sitta i en evighet å kjeda meg ihjel!!!!"

Kunne ikke vært mer enig jeg Mina.

Sånn endte vår lille balletthistorie i Paris.

Da vi kom hjem hadde pappen laget Taco til oss så da var balletten historie.

Klarer ikke helt å bli venner med disse radiatorene jeg, enten er det veldig varmt eller så er det kaldt....

I dag er det 11 grader, og i går var det 5 så da var det nesten badstu når vi våknet i dag. For i går kveld var det iskaldt. Opp og ned like langt. 

I dag er det morgenstund i Harestad heimen.

Min kjære med godmåren sveis.

Min andre kjære godt gjemt under dynen

Storebror og lillesøster 

Ha en strålende OL lørdag!!