Torsdag morgen, ungene var på vei til skolen. Jone var på jobb. Jeg hadde pakket sekken for å dra på Lerketur til en fjelltopp med mange damer. Jeg hadde akkurat kommet bort til naboen for å sitte på, da telefonen ringte. Det var Emma som kunne meddele at Mina var syk og hadde spydd.
Jeg måtte sende min nabo avgårde alene på tur :-(
Så gikk jeg hjem for å hente bilen. Jone var veldig snill og tilbydde seg å bli med meg den 2 timer lange bilturen for å hente Mina på skolen. Det takket jeg selvfølgelig ja til, siden jeg aldeles ikke var sikker på veien. Men jeg kjørte selv!
Hun lå og sov på sykestuen da vi kom. Og fikk tatt henne med hjem. Vel hjemme var hun ganske så god. Jeg antar at hun ble bilsyk på veien.
Anyway, når jeg nå først hadde henne hjemme, gikk vi ned på legekontoret Mizmum, dette er for mødre og barn. Hun har hatt en klump i nesen som jeg ville få sjekket ut. Først spurte jeg selvfølgelig om de snakket engelsk. Men det gjorde de ikke før kl 1400. Lunchtime! Da var kl 1245. Men så diskuterte de noe veldig bak skranken og kikket veldig på meg. Før de spurte om det var baby, og pekte på Mina. Yes yes sa jeg, det er baby som er sick. Go next door. Ahhhh. next door, good sa jeg.
Next door fylte vi ut papirer, Mina ble veid, mål og tatt feberen på. Før vi ble dyttet inn på legekontoret. Første legen sa var coughing, no coughing sa jeg. Og prøvde å forklare at han måtte se inni nesen. No problem sa legen, og sjekket halsen, ørene, øynene, og lyttet på henne.
Diagnosis - common cold.
Skrev mannen på en lapp til meg. Medication for 3 days.
Ehhh, could you check here nose please.... nose fine. Sa legen.
Da måtte jeg peke og be han om å se inni nesen. There is a lump in there.
Ohhhhh lump no problem sa legen.
Fiine sa jeg!
Fornøyd gikk vi ut av legekontoret 15 minutter etter vi kom, med forrettet sak. Det må vel kalles effektivt. Hadde til og med resept i hånden for common cold. Ikke verst det, syns nå jeg.
Ikke at vi trengte medication, men jeg måtte jo innom apoteket når jeg først hadde den i hånden. Det tok år og dag å få medisinen. De styrte noe veldig, før mannen kom med det ferdige produktet.
Jeg fant litt andre småting og ut av butikken med oss. Mina gikk på nasen med sparkesykkelen ut av butikken, alle damene kom springene, og inn i butikken med oss igjen. Stor renselses prosess måtte til, før vi fikk slippe ut igjen, med en gedigen plasterlapp for et lite skrubbsår.
 |
| Mina var hoppende glad for plasteret og humpet hjemmover igjen. |
Så nå sitter vi her da, med 12 poser med rosa pulver som vi ikke vet hva er. De tegnene utenpå posen betyr Gohyeon Pharmacy. Har en sånn kjekk app på telefonen som kommer inn nyttig til tider.
Jeg nevnte at jeg ville vise dere maten til frokost i Japan. Det er ikke helt som norsk frokost. Og det visste vi jo på forhånd. Men at de og spiser så mye, visste jeg ikke. Det var ikke snakk om en liten tallerken med skive på. Neida, det var et brett med 20 tallerker og skåler i fleng. Med alt mulig rart oppi.
 |
| Så ikke så gale ut akkurat dette da |
 |
| Rosa fiskekaker smakte vi ikke. Vi er litt pysete |
 |
| Dim Sum |
 |
| Haha, Mina sin frokost |
 |
| Sesam tang klarte vi og å styre oss for. |
 |
| Her var det bare å velge å vrake i godsaker. |
 |
| Ja, også pappen sin frokost. Han fant noe han likte han og. |
 |
Tokyo var en veldig kjekk by å besøke, vi ble ikke overmannet av alle menneskene før vi skulle ta metroen hjem igjen. Vi reiste kl 0830, ikke et gunstig tidspunkt å dra med seg kofferter på metroen... Men det gikk greit det og, utrolig nok.
 |
| Vi klarte å mannøvrere oss gjennom folkemengden med kofferter og håndbagasje. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar