Aikwangwon

Jeg vet ikke helt hvor jeg begynner med denne, men kanskje jeg like greit kan begynne fra begynnelsen:-)

Da Koreakrigen var over på 50 tallet. Var det veldig mange foreldreløse barn her. En dame ved navn Mrs. Imsoon Kim fikk et oppdrag fra Amerikanske soldater. 

7 spebarn lå inntullet i et ullteppe. Disse fikk hun beskjed om at hun måtte ta vare på. 

27. November 1952 ble Aikwangwon grunnlagt.

Denne damen med det veldig store hjertet, lever fremdeles i beste velgåene og er godt over 90 år. 

Hennes datter som hang på ryggen hennes da hun startet arbeidet på Aikwanwong, har nå tatt over driften av senteret. 

Mange av barna ble adoptert bort, både til folk i Korea og mange er jo også kommet til Norge. Det resulterte i at Mrs. Kim satt igjen med de svakeste ungene på barnehjemmet. 

Situasjonen for Sør Korea har endret seg med årene. De fleste klarer nå å ta vare på barna sine selv. 

MEN, det er et stort behov for hjelp til psykisk utviklingshemmede. 

I 1978 ble Aikwangwon gjort om til et hjem for psykisk utviklingshemmede. 

Senteret er i dag veldig flott, med alt du kan tenke deg. Bakeri, systue, gartner, høner, og alt hjelper beboerne til med. 

Jeg er så heldig å få være med her som frivillg hver onsdag, dette året jeg har vært i Korea. Vi har vært en gjeng norske damer som har fått være med på turer, leksehjelp, masasje, spa, kunst, kaffebesøk osv. 

Det er Kathrina og Håkon på Sjømannskiren som har fått igang dette fantastiske sammarbeidet på Aikwangwong. Og siden de nå er ferdig med oppdraget sitt her i Korea, var det på fredag avslutning for dem her på hjemmet. Mye morsomt og litt tårer ble det. Her takker Mrs. Kim Håkon for alt de har gjort for Aikwangwong i disse årene. 

Dette er Woojon, som nå driver hjemmet, ettersom moren har begynt å bli litt gammel. Hun har et like stort hjerte som moren. Et fantastisk mennenske. 

I morgen skal jeg legge ut litt bilder fra hvordan hverdagene våre har vært her på Aikwangwon.

En regnfull dag, hvor vi spiller bowling inne i salen. 

Snakkes!!