Vårt første møte med Expat livet

I dag tenkte jeg å fortelle dere om vårt første møte med Expat livet. Jeg har nesten helt glemt denne historen. Men den fortjener å bli fortalt. Jeg svetter bare jeg trenker på den ;-) 

Vårt første møte med expat miljøet var en pre-visit til Paris i Juni 2012. Det var en måneds tid før vi skulle flytte hit. Vi hadde satt av 3 dager til visitten og hadde flere avtaler hver dag. Vi skulle møte de som hadde med location å gjøre, bank, skolen, HR avdelingen og ikke minst rundt å se på leiligheter. 

Vi hadde bestemt oss for at når vi først skulle bo i Paris, ville vi bo midt i smørøyet. Og ikke langt ute på landet. For da kunne vi jo nesten bodd hjemme heller….(trodde vi, litt naive som vi var)  + Vi ville at barna skulle gå på internasjonal skole og ikke en fransk skole med en norsk del. Siden vi skulle videre til Sør Korea etterpå. 

Dag 1 gikk greit, vi hadde møte i Tour Coupole, det store bygget til Total i Paris på La Defense. Der gikk vi gjennom hvilke leilgheter de hadde og hva de kunne gi oss av møbler osv. Banken gikk også veldig greit, skrev under hundrevis av paprier og ut med oss.

Dag 2 skulle vi ha møte med skolen. Madame Conchard, rektor skulle møte oss kl 1230. Jone er veldig flink til å lese kart og finne frem. Så da han sa "follow me» gjorde jo jeg selvfølgelig det. Men etter en stund kikket han veldig mye på mobilen og kartet….Og fant ut at vi hadde gått feil vei…ja Selvfølgelig i dag av alle dager måtte han ta feil vei! Vi prøvde å hykke en taxi uten hell…Så det ble en lett jogg tilbake og opp til skolen. Svette og fæle kom vi opp til rektors kontor. Dette var jo fransk tid, så rektor hadde så vidt begynt å se etter oss, da vi ramlet inn dørene ca 20 min. forsinket. 

Vi ble vist inn på hennes STORE kontor og plassert foran kontorpulten hennes. Jone tok av seg jakken… og skjorten han hadde på seg hadde store svetteringer under armene. En kunne ikke unngå å legge merke til de. Hun fant frem papirene vi så sirlig hadde fyllt ut noen uker tidligere. Jeg var ikke hakket bedre enn Jone, det rant av meg og,  i hele ansiktet. Jeg tørket og tørket. 

Let´s start with Mina - 

She can read and write? 

Jeg kikket på Jone, Jone kikket på meg….

Ehh, Noooo sa vi i kor. 

In Norway they learn that in the first grade… prøvde jeg meg forsiktig..

But, if she can not reed, she can not follow the class…. sa Madame Conchard

I Will teach her in the summer…. sa jeg, fortumlet som jeg var…

Hmmm…sa Madame Conchard….

Jone tørker svetten...

What kind of instrument does she play?

Jone kikket på meg og jeg på Jone

None…. sa vi i kor

Madame kikket på oss over brilleglassene og pustet som bare franskmenn kan…..

But, she loves to sing… sa jeg..

Jeg tørket svetten som rant og rant i fjeset mitt, samtidig som pustet så godt jeg kunne med magen...

Ok, lets move on. 

What kind of sports does she do?

Igjen…Ehhh  Gymnastics sa jeg….

And what kind om gymnastics sa Madame Conchard…

Well, sa Jone, they just like to play in the kindergarden. Vi kikket lettere nervøst på hverandre. 

Herregud, denne jenta hadde jeg bestemt meg for at skulle få nyte barnehagetiden. For lekser, bokstaver, lesing og den slags skulle hun da lære på skolen. Hun hadde heller ikke fått begynne på fritidsaktiviteter for vi hadde da mer enn nok med å fly på fotballkamper med Jesper og konserter med Emma osv.  Men akkurat da tenkte Jone og meg det samme; Gosj, hvorfor hadde vi gjort akkurat det! 

"Ok" sa madammen, "lets move on to Jesper".

Fjuhhh tenkte vi i kor, han kunne i det minste lese og skrive så hvor galt kunne det gå med han.

Etter å ha gått gjennom han og Emma så det ut som Madame Conchard var sånn passe fornøyd. Der kunne vi jo slå i bordet både med instrumenter og idretter :-) 

Hun hadde notert seg notater i massevis. Og vi øynet en mulighet for å slippe ut fra kontoret etter over 1 time i noe jeg må få kalle forhør av 1. klasse.

Vi kom ut på gangen og måtte undersøke uniformene som stod utstillt slik at ungene var klar over hva som ventet dem.. ifølge henne. 

Vi gjorde som vi fikk beskjed om, tok masse bilder så ungene skulle være forberedt. Smilte og bukket og takket.

Her er skolen som de kom inn på...selv etter vårt forhør;-) 

Da vi ramlet ut på fortauet etter 1,5 time i forhør. 

Eg trenge ei øl sa Jone…

Vi satte oss på den første fortauskaffeen vi fant 

Et glass vin, sa jeg

og ØL! sa Jone Big One;-) 

Siste dagene skulle vi rundt å se på leiligheter, det er en histore det og. Som jeg kan fortelle neste gang ;-)

Snakkes!!